Begrepsoversikt

Familierett

  • Formuesordning: Hvordan ektefellenes økonomiske forhold er ordnet i et ekteskap. Vi skiller mellom felleseie og særeie.
  • Felleseie: Midler som ektefellene eier ved ekteskapets inngåelse og som erverves under ekteskapet, som ved ekteskapets opphør skal deles (likt) mellom ektefellene. Lovens normalordning.
  • Særeie: Midler som ektefellene har avtalt i ektepakts form at ikke skal deles ved ekteskapets opphør eller bestemt av arvelater eller giver, slik at midlene tilfaller den ene ektefellen eller dens arvinger.
  • Eierforhold: Betegner om et formuesgode eies av begge eller den ene av ektefellene. Utgangspunktet er avtalefrihet, slik at ektefellene fritt kan avtale hvem som eier hva. Vi skiller mellom sameie og eneeie.
  • Sameie: Begge ektefellene eier et formuesgode i fellesskap med en ideell eierandel. 
  • Eneeie: Den ene ektefellen eier et formuesgode, og den hører til vedkommendes rådighetsdel.Rådighetsdel (brutto og netto): Den formue en ektefelle eier ved inngåelsen av ekteskapet, pluss den formue vedkommende senere erverver. Brutto rådighetsdel er all formue som en ektefelle eier som er felleseie. Netto rådighetsdel er en ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra. 
  • Boslodd: Det beløpet som ektefellen får under delingen.
  • Bosloddskrav: Kravet på halvparten av den andres nettoformue ved likedelingen.
  • Delingsgrunnlag: De verdier som danner grunnlaget for delingen, fratrukket gjeldsposter mv.
  • Skjevdelingskrav: Verdier som en ektefelle hadde før ekteskapsinngåelsen, eller som vedkommende senere har arvet eller fått som gave fra den andre ektefellen, kreves holdt utenfor delingen selv om verdiene hører til felleseiet.
  • Forloddskrav: Verdier som den enkelte ektefelle krever holdt utenfor delingen.

 Arverett

  • Arvefall: Det at arven går over fra arvelater til arvinger, i praksis tidspunktet for arvelaterens død. 
  • Arvelater: Person som etterlater seg arv. 
  • Arvegangsklasse (parentel): Gruppe av personer som nedstammer fra samme person. 
  • Parentelsystemet: Et system som klassifiserer arvelaterens slektninger etter den arvegangsklasse de tilhører. 
  • Legalarv: Arv en person mottar i egenskap av livsarving eller ektefelle etter reglene i arveloven. 
  • Testamentsarv: Arv en person mottar med grunnlag i testament. 
  • Loddeier: Den som i egenskap av ektefelle eller arving har krav i et dødsbo. 
  • Arvelodd: En loddeiers andel av arven. 
  • Arving: Den som arver etter lovens arvegangsregler, eller den som i henhold til testament arver hele avdødes formue eller en forholdsmessig del av den. 
  • Legatar: Den som i henhold til testament arver en fastsatt pengesum eller en gjenstand. 
  • Dødsbo: En avdød persons eiendeler og gjeld. 
  • Dødsboskifte: Fordeling av en avdød persons eiendeler og gjeld. 
  • Uskifte: Fordelingen av et dødsbo utsettes. 
  • Livsdisposisjoner: Disposisjon som en person foretar med sikte på at den skal gjennomføres mens han eller hun lever. 
  • Dødsdisposisjoner: Disposisjon som en person foretar med tanke på hva som skal skje med hans eiendeler etter at han er død. Den typiske form for dødsdisposisjon er testament, men også dødsgaver er dødsdisposisjoner. 
  • Testament: Et dokument der arvelateren fastsetter hva som skal gjøres med det han eller hun etterlater seg. 
  • Testator: Den som oppretter et testament. 
  • Dødsgave: Gave gitt med tanke på døden. Enten gaver gitt med det forbehold at mottakeren ikke skal få den før giveren er død, eller gaver gitt på dødsleiet. 
  • Arvepakt: Dokument hvor en arvelater forplikter seg til ikke å opprette et testament, eller til ikke å endre eller tilbakekalle det testament han eller hun allerede har opprettet. 
  • Minstearv: Den minimumsarv som gjenlevende ektefelle har krav på. 
  • Pliktdelsarv: Livsarvingenes lovbeskyttede del av arven. Kun aktuelt der arvelateren har opprettet testament. 
  • Friarv: Den del av arven som arvelateren fritt kan testamentere bort når han eller hun etterlater seg livsarvinger.