Arv etter testament

Dersom arvelateren ønsker en annen fordeling enn det arvetavlen og reglene om uskiftet bo leder til, gir loven adgang til det. Utgangspunktet i norsk rett er at arvelateren har fri testasjonsadgang. Når arvelateren etterlater seg livsarvinger, er testasjonsfriheten begrenset til en tredjedel av formuen, betegnet friarven.

Et testament er en disposisjon som tar sikte på å fordele arvelaterens eiendeler etter hans del, og er derfor en dødsdisposisjon. En dødsdisposisjon er kjennetegnet ved at den først får virkning for arvelateren etter hans død. En livsdisposisjon blir oppfylt mens arvelateren lever.

Grensen mellom dødsdisposisjoner og livsdisposisjoner har betydning på flere måter i arveretten. Grensen har for det første betydning i forhold til formkravene. En dødsdisposisjon må gjøres i bestemte former for å være gyldig. Dernest må dødsdisposisjonene respektere livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellenes minstearv. Ved en dødsdisposisjon kan en person som har livsarvinger bare disponere over friarven (den frie tredjedel), mens han ved en livsdisposisjon har fri rådighet over hele formuen.