ARVERETTEN I ET NØTTESKALL – HVA OMFATTES?

Arveretten inneholder regler som bestemmer fordelingen av en avdøds eiendeler og forpliktelser, og overgangen til andre personer. Arvinger utpekes enten direkte av loven, eller ved en disposisjon fra arvelaterens side.

Arv bør normalt tilfalle personer som hadde et visst samhørighetsforhold med arvelateren mens han levde. Normalt er dette nære slektninger og ektefellen. I arveloven er det derfor utformet en arvetavle som inneholder en oppstilling av hvilke personer som er avdødes arvinger, og i hvilken rekkefølge de arver. Hvis arvetavlen medfører at arven går til personer som arvelateren ikke ønsker skal arve han, kan han som utgangspunkt bestemme en annen fordeling ved testament. Denne testasjonsfriheten er imidlertid underlagt en rekke begrensninger, herunder reglene om pliktdelsarv og minstearv.

Det tidspunkt da arven faller, betegnes arvefallet. Normalt er arvefallet sammenfallende med dødsfallet. De som på dette tidspunktet er avdødes arvinger, arver vedkommende. På dødstidspunktet oppstår dødsboet. Arvingene som på dette tidspunktet blir eiere av arven, eier fra nå av sammen det formueskompleks som utgjør dødsboet, og de har fått krav på lodd i boet. Arvingene kan imidlertid ikke disponere over arvemidlene før boet er fordelt (skiftet). Normalt sett er derfor arvingene best tjent med at boet blir fordelt mellom dem så raskt som mulig. Dersom arvelateren etterlater seg en ektefelle, kan denne imidlertid velge å sitte i uskifte, som innebærer at fordelingen utsettes.

Dødsboet består som utgangspunkt av alle arvelaterens eiendeler. Slike eiendeler omfatter både bolig, innbo og løsøre, bil, feriehus og så videre, i tillegg til kontanter, verdipapirer, bilder og brev. Visse eiendeler eller rettigheter kan imidlertid falle bort, for eksempel går ikke en personlig veirett i arv. Arven reduseres av den gjeld og de forpliktelser avdøde eventuelt hadde.